Sjukdom i barnehagen

Forkjøling, halsbetennelse og øyrebetennelse er nesten dobbelt så vanleg for barnehagebarn samanlikna med barn som ikkje går i barnehage. Mage-tarm infeksjonar er opp til 3 gangar så vanleg hos barnehagebarn. I tillegg finnast mindre utbrudd av bl.a. hovudlus, brennkoppar og ulike utslettsjukdomar. Ved sida av desse er det mange andre sjukdomar som barna kan få i barnehagen.

Tenk først og fremst på barnet sitt behov

Det viktigaste er å gå ut frå barnet sitt behov. Det er ikkje foreldra eller personalet sitt behov som skal avgjere om eit barn skal vere heime eller ikkje. Imidlertid kan barn ofte vere aktive heime, men likevel ikkje orke å vere med i leiken i barnehagen. 

Ein hovudregel bør vere at ditt barn kan vere i barnehagen når det er så opplagt at det orker å delta i dei vanlege aktivitetane. Er du i tvil på om forma er god nok bør barnet vere heime. Som hovudregel skal barn med feber eller akutte diaré- og/eller oppkasttilstandar vere heime. Ved diaré og oppkast skal alle vere symptomfrie i minimum 48 timar før dei kan gå tilbake til barnehagen. Er du i tvil om barnet er friskt, kontakt lege.

 

Du har rett til 10 dagar permisjon når barnet er sjuk

Foreldre har rett til 10 dagar permisjon med lønn når du har eit eller to barn, når dei er sjuke. Du har rett til 15 dagar ved tre eller fleire barn. Dette gjeld for både mor og far, slik at dette til sammen utgjer 20 (30) dagar i året. Har barnet ein alvorleg sjukdom, kan antalet aukast. Kontakt lege eller NAV for nærare opplysningar om dette.

 

Dei vanlegaste plagene

Feber

Barn sin normale temperatur kan variere. Temperatur over 37,5 °C om morgonen og 38 °C om kvelden ansjåast å vere feber. Barn med feber skal vere heime og bør ha ein feberfri dag heime før det vendar tilbake til barnehagen.

Forkjøling

Infeksjon som vanlegvis er forårsaka av rhinovirus. Barn kan vere forkjøla opp til 12 gangar i året.

Symptom: Rennande nase, sår hals, hesheit, nysing, hoste og hovudverk. Vanlegvis ingen eller moderat feber. Ukomplisert forkjøling varer i 3-5 dagar.

Smitte: Viruset spreiast ved dråpesmitte frå nysing og hoste eller ved direkte kontaktsmitte. Svært smittsamt. Inkubasjonstid er 2-5 dagar.

Behandling: Ingen spesiell behandling, kun symptomatisk lindrande behandling. Saltvannsoppløysing kan brukast for å rense nasa for snør. Å heve hovudenden på senga eller bruke ei ekstra pute kan hjelpe mot tettheit. Gi mykje drikke.

Barnehage: Viss barnet ikkje har feber og allmenntilstanden er god kan barnet gå i barnehagen.

Omgangssjuke

(Mage-tarminfeksjonar Rota/Noro)
Dette er ein infeksjon i fordøyingssystemet som vanlegvis skyldast virus. Det kan imidlertid òg kome av bakteriar, som salmonella og campylobacter, for eksempel gjennom matforgiftning. Barn i barnehage er spesielt utsatt for mage- og tarminfeksjonar. Dei fleste tilfella kjem i vinterhalvåret.

Symptom: Symptoma varer frå 1-3 døgn ved norovirus og frå 4-7 døgn ved rotavirus. Infeksjonen begynd med akutt kvalme, oppkast, magesmerter og diaré. Mange opplever i tillegg influensalignande symptom som feber, muskel- og leddsmerter, hovudverk og frysningar. Langvarig sjukdom kan forårsake dehydrering som kan vere alvorleg for små barn. Lege bør derfor oppsøkast ved langvarig og hyppig oppkast og diaré, særlig hos små barn.

Smitte: I barnehagen er smitte frå person til person ved nærdråpesmitte mest vanleg. Nærdråpesmitte skjer for eksempel ved oppkast kor det dannast små dråpar (aerosoler) som andre puster inn og svelg. Sjukdom spreiast ofte via uvaska hender og i kontakt med forurensa overflater som dørhandtak, vannkraner, leiker og liknande. Det sjuke barnet er mest smittsamt mens det har oppkast og diaré, men også i ein kort periode før symptomstart og nokon dagar etter det har blitt friskt. Inkubasjonstid varierer frå 12-48 timar ved norovirusinfeksjon og frå 2-3 dagar ved rotavirusinfeksjon. Etter at ein har blitt frisk vil ein fortsatt skille ut virus i avføringa i nokon dagar og dermed fortsatt vere smittefarleg sjølv om ein ikkje har symptom lenger.

Behandling: Pass på at barnet får i seg rikeleg med drikke for å hindre dehydrering. Drikka må ikkje innehalde for mykje sukker (som for eksempel brus) då det kan forverre diaréen. Lettbrus bør òg unngåast då dei kunstige søtningsstoffa binder vatn i tarmen og kan oppretthalde eller forverre diaréen. Eplejuice blanda med kullsyrehaldig vatn kan vere eit godt alternativ. Ellers gir apoteka god info om væskeerstatning.

Barnehage: Ved diaré er smittefaren stor, derfor bør ein, uavhengig av smittestoff, vere borte frå barnehagen. Dei smitta skal vere borte frå barnehagen i minimum 48 timar etter at dei har blitt friske.

 

Litt om virus og bakteriar

Virus

Dei fleste infeksjonar som barn får forårsakast av virus. Virusinfeksjonar smittar som regel mest før og like etter at symptoma har oppstått. Ofte er derfor andre barn allereie smitta når det oppdagast at eit barn er sjukt. Ut frå smittefara åleine er det altså liten grunn til å halde barnet heime. Allmenntilstanden er det som avgjer om barnet bør haldast heime eller ikkje (Feber? Nedsatt appetitt? Slappheit?). Virusinfeksjonar har inga behandling, men ein kan forsøke å lindre plagene.


Bakteriar

Infeksjonar som forårsakast av bakteriar kan medføre at barnet sin allmenntilstand blir meir påvirka enn ved virusinfeksjonar. Barnet kan ha behov for behandling med antibiotika. I desse tilfella er det best at barnet er heime nokon dagar, dels pga. den nedsatte allmenntilstanden og dels fordi 1-2 dagar antibiotikabehandling vanligvis gjer barnet smittefritt.

 

Ellers: 

Tiltak ved smittsomme sykdommer

Barnesjukdommar

Artikkel: Ikke send syke barn i barnehagen

Helsenorge